«Hverdags-aktivister»
Eline Benneche Gulsrud sitter ved kjøkkenbordet i det nybygde huset på His i Arendal, som hun deler med ektemannen Arne Eivind Andersen og deres seks barn. Her finnes naturen rundt henne på alle kanter. Veggene er av ubehandlet osp utvendig og løvtre inne. På kjøkkenbenken står små potter med krydderurter, og i hele huset bugner det av store, grønne planter.
Livet har endret seg drastisk for familien de siste årene, etter at de valgte å endre livsstil fra bruk og kast til grønt og bærekraftig. Tidligere var, som for mange andre, familiens hverdag preget av plastposer, plastemballasje, store mengder søppel og dyre moteinnkjøp på klesfronten.
Men så snudde familien helt om. Eller det vil si, Eline snudde tvert om, og fikk overraskende smertefritt med seg Arne Eivind og de til sammen seks barna på omveltningen. Og i dag har de klart å halvere mengden plastavfall de kaster, i tillegg til å kjøre en grønn profil på stort sett alt i husholdningen. Hvorfor har de gjort det?
- Jeg hadde latt meg påvirke av reklame, Instagram og influencere lenge, og nå orket jeg det ikke mer. Jeg måtte gjøre en endring.
Hva vil andre synes?
Hun har alltid vært motebevisst og glad i klær, og som mange andre trålet hun stadig vekk både Instagram-kontoer og diverse blogger for tips til nye innkjøp til garderoben. For bare et par år siden var klesbudsjettet stort og plaggene var både dyre, fine og mange.
Men en dag, etter å ha kommet hjem med en splitter ny Chanel-veske til mange tusen kroner, skjedde det noe med småbarnsmoren fra His. Hun hadde fått nok, og opplevelsen med den dyre veska var begynnelsen på det nye, grønne livet.
Hun valgte likevel ikke å ta hensyn til hva andre måtte mene, og startet endringen umiddelbart.
– Det første jeg gjorde var å slutte å følge alle influencere og instagramkontoer jeg tidligere hadde blitt påvirket av. Det er skjult reklame overalt, forteller Eline.
I dag driver hun selv en instagramkonto om valgene familien har tatt og kaller seg «greenfluencer». «Jeg tror at små ting betyr noe», innleder hun kontoen med.
50 prosent mindre plast
Å leve stort sett plastfritt har vært overkommelig for familien. Men etter å ha halvert plastforbruket har de også blitt smertelig klar over hvor mye plast en såpass stor husholdning vanligvis bruker.
I dag foregår handling av matvarer i handlenett, mat og frukt pakkes i bokser av metall og poser av mais. Vaskemidler handles i butikker der man kan fylle på i emballasje man allerede har, og kjøttforbruket har familien begrenset til et par middager i uka.
Brukte klær
Klokka har bikket 13.30, og inn døra kommer tvillingene Viktor og Elvira (2) sammen med pappa Arne Eivind.
Tvillingene er familien Benneche Gulsrud/Andersens to felles barn, og de har fått foreldrenes grønne hverdag bokstavelig talt inn med morsmelka. Klærne de har på seg er fra bruktbutikker, i barnehagen har de med seg matboks i metall og frukt i poser laget av mais. For dem betyr det ingenting, men for miljøet betyr det mye.
– Må jeg ha en Chanel-veske? Gjenspeiler den min personlighet? Nei, jeg trenger ikke lenger bruke penger på å kjøpe nye ting for å få meg til å føle meg bedre, og samtidig støtte en svært lite miljøvennlig tekstilindustri. En kan føle seg vel så bra i klær som andre har brukt før, sier Eline.
– Å gjøre litt er enkelt
Innad i familien har miljøprosjektene med andre ord vært mange i løpet av de siste årene. Men ikke alle har vært like vellykkede, og Eline mener det er viktig å huske på at man aldri kan bli «perfekt», og at enkelte forsøk kommer til mislykkes. Å leve 100 prosent plastfritt i dagens samfunn blir vanskelig, med tanke på hvor mye av det vi kjøper som kommer i emballasje av plast.
Eline tror det beste er å gjøre det man føler er «overkommelig», i stedet for å prøve å gape over for mye på en gang, også når det kommer til å leve grønnere.
Eline jobber til daglig som jobbveileder, men har i tillegg investert i et nettbasert selskap som spesialiserer seg på utleie av festklær og tilbehør.
Her leier hun selv ut en del av sine tidligere dyre designerkjøp.
Har taket i 100 år
Arne Eivind synes at omstillingen til et grønnere liv har gått bra, og han har også etter hvert funnet sine egne «fanesaker» i heimen.
En av dem: solcellepanel på taket, som skal komme i løpet av året.
– Og så kjører vi jo el-bil, og jeg liker tanken på at bilen etter hvert kommer til å «gå på huset». I tillegg har jeg investert mye tid i å fokusere på innemiljøet. Vi har lagt lydhimlinger i taket for best mulig lydakustikk, i tillegg til trelags isolerglass i alle vinduer.
Et viktig tiltak har også vært komposteringen av matavfall. Med en spesiell matsøppeldunk, som omdanner avfall til kjøkkenkompost, har familien redusert matavfallet med hele 90 prosent.
– Materialene huset er bygget av er alle kortreiste, og de har en ekstremt lang levetid. Ja, de koster litt, noe som gjelder for flere av investeringene vi har gjort, men når man tenker på at vi har dette taket i 100 år og at dette er engangsinvesteringer, så er det verdt det, sier Arne Eivind.
- I en FN-rapport fra 2014 ble det estimert at skadene på marin natur i hele verden som følge av plastforsøpling beløper seg til minst 13 milliarder amerikanske dollar i året.
- Avfall som ender i sjøen spres med de store havstrømmene på tvers av landegrenser.
- Tiltak mot marin forsøpling og mikroplast er i dag høyt prioritert i FN’s nordiske samarbeid og i EU. Kilde: Regjeringen.no
Inne i lokalet på Grønt Senter på Odderøya høres en vag summende blanding av prat og symaskiner som går. På det store langbordet midt i rommet ligger tråd, garn, stoffbiter og syredskaper i alle farger og fasonger. Kathrine Gregersen, Ida-Maria Hellenes, Tove Krogh og Mette Skofteby er på «fikselaug».
Gregersen er forfatter av en bok om redesign av klær og to strikkebøker. Nå jobber hun som husflidskonsulent i Norges husflidslag, og er primus motor for pilotprosjektet «Fikselaug» som er i regi Norges husflidlag og arrangeres månedlig på Grønt Senter.
Enkelt å reparere
Det læres bort enkle teknikker, og materialer til reparasjon av klær er tilgjengelig.
– Dette er jo kunnskap vi alle burde ha, sier Kathrine Gregersen og gyver løs på reparasjonen av sønnens dongeribukse. På ti minutter er hullet borte, og buksa er klar for å brukes igjen.
I videoen under ser du hvor enkelt det kan gjøres:
– Grønt Senter er jo her for å inspirere til gode klimavalg i hverdagen. Og vi heier på alle som har gode ideer. «Fikselauget» er et godt eksempel på dette. De er frontkjempere for å gi klær en større verdi og et lengre liv, sier Arne Otto Iversen, daglig leder i Klimaalliansen på Grønt Senter Odderøya.
Kaster 24 kilo klær i året
Han tror det er en trend at folk ønsker en grønn endring i hverdagen, og at denne bare vil bli sterkere og sterkere. Hvert år har Grønt Senter 100 arrangementer for å inspirere og oppfordre folk til å leve mer miljøvennlig i hverdagen.
Via «fikselaugene» ønsker hun å vise folk at det går an å ta vare på tingene sine mye lenger om man har helt enkel basiskunnskap om hvordan man reparerer dem.
I dag kaster hver nordmann i gjennomsnitt 24 kilo klær i året. Gregersen ønsker vi alle skal bli både mer kvalitetsbevisste og mer restriktive i forhold til hvor mye vi kjøper, noe de andre damene i lauget er helt enige i.
Lappet, stoppet og sydd
Alle de fire damene mener det å reparere plagg man er glad i og gi dem dobbel levetid er veldig motiverende. Og de ser også at stadig yngre mennesker finner stolthet i å bruke klær som er lappet, stoppet eller fikset på en artig måte.
– Jeg snakket akkurat med noen 13-åringer som ville jeg skulle sette inn noen striper i buksene deres. Dette viser at også ungdom i dag er mer bevisst på å ha sin egen stil og ikke bare følge massene, trendene og reklamen, sier Skofteby.
