Alene og syk sender kvinnen melding til terapeuten og forteller at hun vil begå selvmord.
«Vi ville jo aldri fått pengene våre hvis du tar livet ditt», lyder deler av svaret fra han som skulle hjelpe.
Dette er historien om en kvinne som ofret alt for å bli frisk.
Og om en terapeut som ikke har lov til å behandle alvorlig syke mennesker.
ALBIR: Det er dagen før nyttårsaften 2017, og kvinnen har ikke lyst til å leve lenger. Hun sitter redd, fortvilet og deprimert i badebyen Albir i Spania. Angsten rir henne igjen.
– Jeg har vært suicidal mange ganger, men aldri planlagt det så i detalj, forteller kvinnen. Det planlagte selvmordet skulle skjedd på bursdagen hennes kort tid senere.
På det tidspunktet kjenner hun to mennesker i Spania, utenom sin nærmeste nabo.
De to er terapeuten hennes og hans samboer. Hun sender melding om selvmordstankene til terapeuten, selv om de egentlig har avtalt å ha en pause i terapien. I tre år har de i snitt hatt tre terapitimer om dagen.
Terapeuten svarer samme dag. De to har en lengre dialog på meldingstjenesten WhatsApp. I en av de siste meldingene skriver han blant annet dette:
«Jeg regner jo med at du ikke ville tatt imot terapitimer og annet i et helt år for så å ta livet ditt slik at vi har arbeidet gratis hele tiden. Vi ville jo aldri fått pengene våre hvis du tar livet ditt».
I samme melding legger han til at et alternativ er innleggelse på psykiatrisk institusjon i Spania i seks måneder, noe han vet har vært hennes store frykt.
På dette tidspunktet mener terapeuten at kvinnen skylder flere hundre tusen kroner, mer enn tre års utbetaling av hennes uføretrygd. Det skal gå enda over ett år før han sender henne en regning på nær en halv million kroner.
– Jeg sa det for å manipulere henne til å leve videre, forklarer terapeuten.
Les hele intervjuet med terapeuten her.
Skal ofre mye
Vi går tilbake til høsten 2014. Den unge kvinnen sitter sammen med sine kjæledyr. Hun har flyttet fra Sørlandet og ut på landet i et annet fylke.
Kvinnen er ifølge en psykiatrisk utredning invalidisert på grunn av psykiske vansker, og ble innvilget ung uføretrygd en del år tidligere.
En psykologspesialist ved Sørlandet sykehus har skrevet at hun har posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og fire andre navngitte diagnoser etter en traumatisk barndom. Dette har gitt utslag i mye angst, depresjon og isolasjon, ifølge psykologspesialisten.
Nyskapende virksomhet
Som ung ufør har kvinnen begrenset inntekt, men hun har klart å spare til egen bolig. Herfra driver hun også en liten nettbutikk.
Hun er stolt av butikken og boligen sin. Huset ligger ved foten av et fjell. Like bak renner en liten elv. Kvinnen kaller det “sin lille bit av paradis”. Her er hun nær noen mennesker hun har en god relasjon til. Huset har god plass til arbeidsplass i underetasjen og bolig i etasjen over. Fire katter og en liten hund holder henne med selskap. De vonde minnene fra barndommen er lenger borte - i hvert fall geografisk.
Butikken har blitt en kjærkommen aktivitet.
– Det var ikke noen inntekt å snakke om, men jeg gjorde noe fornuftig, sier kvinnen. Forretningen var registrert, men ble regnet som hobby av Skatteetaten.
Møttes på Facebook
Hun har brukt lang tid og mange krefter for å komme seg dit.
Hun fremstår som mye bedre enn tidligere. Over en periode på åtte - ni år har hun flyttet fra en psykiatribolig hvor hun fikk hjelp til alt, via et mindre hus til sitt eget lille paradis.
Hun har tatt lappen og kjøpt seg bil. Store seire.
På innsiden sliter hun. Traumatiske hendelser fra oppveksten hjemsøker henne. Hun har ikke fått traumebehandling som hun tidligere ønsket. Hun har vært mye i psykiatrien før, men har nå gitt det opp. Samtidig blir hun syk av bivirkninger fra medisiner, og har etter anbefaling av en nevrolog kuttet dem ut.
Hun er frustrert og skriver om det i en gruppe som het Psykisk Helse på Facebook.
Psykoterapeut Erik Bisgaard svarer henne i en kommentar. Han er administrator av gruppen.
– Jeg fikk høre at jeg kunne kontakte ham. Det gjorde jeg etter få dager. Ikke lenge etterpå hadde vi første time, forteller kvinnen.
– En som forstod
Timen er i Holmestrand, et godt stykke fra der hun bodde. Erik Bisgaard er student ved Gestaltakademiet i Kristiansand. I tillegg driver han egen praksis i Holmestrand. Behandlingsformen er regnet som alternativ og eksperimentell.
Den første terapitimen gir henne en god følelse. Kvinnen er glad for å møte en behandler hun opplever at hører på henne. Hun synes de får en god tone. Han tilbyr traumebehandling.
– Jeg trodde jeg hadde møtt en behandler som faktisk forstod og som endelig tilbød den traumebehandlingen jeg ønsket, sier kvinnen.
Tvangsinnlagt for første gang
Gjennom høsten og påfølgende vinter får hun terapitimer en til to ganger i uken, i tillegg til telefonsamtaler. På toppen kommer akuttimer når hun er mer deprimert og de farligste tankene presser på.
Hun har sans for behandlingen. De har tid.
Senere uttaler også terapeuten at de var en god match.
Hun blir likevel ikke kvitt de vonde tankene og må legges inn på akuttpsykiatrisk avdeling tre ganger det første halvåret hun samarbeider med gestaltterapeuten. For første gang i sitt liv blir hun tvangsinnlagt. Det er seks - sju år siden sist hun var innlagt i det hele tatt.
Etter hvert får hun også hjelp av psykiatrisk sykepleier og hjemmesykepleier, noe hun ikke har trengt på lang tid.
Hun og terapeuten blir tett knyttet sammen. Han oppfordrer henne til å sende meldinger, og han svarer daglig. Det gir en trygghet hun har savnet. Men når våren kommer blir det vanskeligere for henne å følge opp timene på grunn av økonomien.
Konsultasjonene hos Bisgaard kostet da 525 kroner per time. Hver behandling kan ta fra én til tre-fire timer.
****Totalregningene fra november 2014 til april 2015 er på 15.175 kroner.
**Dette er bare starten på kvinnens gjeldsmareritt.
Ikke råd etter få måneder
Allerede i desember 2014 melder hun at hun ikke lenger har råd til å gå til ham.
– Send meg faktura for siste time, så gir vi oss der, skriver hun i en epost 16. desember 2014.
Hun får regningen, men de fortsetter med terapi.
Tror ikke andre kan hjelpe
Behandleren vil hjelpe henne slik at hun får råd til å betale ham. 5. mai 2015 skriver han en uttalelse til en søknad om Nav-støtte.
I dette brevet dokumenteres flere viktige ting for hvordan han beskrev behandlingen.
Bisgaard skriver at de legger opp til fire til seks ukentlige behandlinger på hans kontor og via telefon.
Han anslår et behandlingsforløp over tre år, og mener hun kan bli merkbart friskere.
“Det er tenkt at klienten etter endt behandling skal kunne være i stand til å delta på yrkesrettet aktivitet som studier eller arbeid”.
Han tror ikke noen andre kan hjelpe henne like godt som han selv:
“Etter min vurdering vil klient vanskelig være i stand til å starte noen ny behandling et annet sted».
Han sier en avslutning kan bety at hun blir verre og kan ende med selvmordsforsøk.
– Har ikke lov til å kalle det behandling
På denne tiden bruker Bisgaard ordet behandling om hva han driver med.
– Som alternativ behandler har jeg ikke lov til å si at jeg driver med behandling. Derfor har jeg sluttet med å si det, sier Bisgaard nå.
Alternative behandlere har ifølge loven ingen forbud mot selve ordet behandling, men de har kun lov til å behandle for å lindre eller dempe symptomer.
– Det er fint om han har sluttet å bruke det ordet hvis det gir feil inntrykk, men det forandrer jo ikke at han brukte det over for meg, sier kvinnen.
Kvinnen ser at det vil bli mye terapi, men fortsetter.
– Dersom det hjelper blir jeg blant annet i stand til å jobbe. Da kommer økonomien på fote igjen, tenker kvinnen.
Hun synes det er viktig å fortelle at økonomien ikke er det vesentlige for henne, men terapien. Hvis terapien kunne hjelpe henne til å jobbe eller studere er den verdt prisen, mener hun.
Hun vil så gjerne fortsette med behandlingen de har startet på, og tar i juni opp lån for å fortsette. Hun har lært å være forsiktig med forbrukslån og har aldri tatt det opp før.
I juli 2015 er de to i møte med Nav, men får avslag. Det er et hardt slag for kvinnen.
Siden skal hun ta mer drastiske valg.
Vil flytte til Spania
Kvinnen føler seg knyttet til behandleren. Da hun begynte i terapi skrev han en oppstartsprotokoll.
Der står det at hun trenger oppfølging fra ham i mer enn tre år. Han beskriver at hun har en rekke problemstillinger, som traumer, frykt, spiseproblematikk og relasjonsskader.
På våren eller sommeren 2015 gjør han det kjent at han skal starte et behandlingsopplegg i Spania.
Ifølge sine egne nettsider er det planlagt i to år.
Kvinnen blir etter en stund overbevist om å fortsette med terapien i Spania.
– Han sa det ville være lurt å reise dit. Jeg ble skissert et helt opplegg med behandlinger, miljøterapeut og at de hadde samarbeid med flere andre helsearbeidere, som lege og slikt. Han sa det kunne være bra for meg å komme meg vekk, sier kvinnen.
Der er ikke de to enige om hva som er blitt sagt, og det står ord mot ord.
Terapeuten skriver i kvinnens journal at han fraråder flytting til Spania. Dette mener kvinnen terapeuten kan ha skrevet i ettertid.
– Hele journalen er full av gjentakelser, hevder kvinnen.
Terapeuten brukte tre uker på å skrive ut journalen, som har mange sider som er helt like. Kvinnen mener han kan brukt disse ukene på å skrive den. Terapeuten sier han skrev den fortløpende.
Fraråder flytting, men sender linker om Spania
18. august 2015 sier terapeuten, ifølge journalen, at han har fortalt klienten at han skal flytte til Spania:
«Forteller om undertegnedes flytting til Spania. Kommer med forslag til hvordan terapi likevel kan gjennomføres (skype, telefon, Norges-turer etc). Klient ønsker i stedet å flytte etter til Spania. Tydelig på at dette ikke er etter anbefaling fra undertegnede».
Dagen etter, 19. august 2015, sender han henne en mail med fem lenker til nettsteder som inneholder praktiske tips om flytting til Spania.
I mailen fra dagen etter står det også henvisning til en link som han påpeker at hun allerede har funnet, noe som kan tyde på at de har snakket om det før.
Denne dagen var hun også allerede i kontakt med eiendomsmegler.
– Det er rart at han nå sier at han fraråder det, samtidig som han sender linker om flytting dagen etter, sier kvinnen.
I notatet for timen tre dager senere skriver terapeuten igjen at han fraråder.
«Men jeg vil ikke nekte klient terapi ved flytting», legger han så til.
Drømmen om jobb
Senhøsten 2015 er terapien daglig.
Regningene Bisgaard sender kvinnen viser at pasient og terapeut snakket sammen hver eneste dag i november 2015, i snitt over halvannen time om dagen. Hun er overbevist om at det han tidligere skrev i brevet til Nav var riktig, at hun kanskje kan komme i jobb om hun gjennomfører.
Etter november er slutt får hun en regning på 27.300 kroner for en måned med telefonterapi med Bisgaard.
****Terapien har vart i måneder, og kostnadene er oppe i 83.087 kroner.
**Kvinnen selger huset for å ha råd til terapien.
Selger paradis
Kvinnen uttrykker tvil om hun vil klare seg i Spania.
– Jeg håper virkelig du har en plan og er forberedt på det meste som du sier for når vi begynner på ting i Spania. For hvis jeg skal være helt ærlig med deg aner jeg ikke akkurat nå hvordan jeg skal klare noe som helst, skriver hun i en melding til terapeuten på kvelden 24. oktober.
Så legger hun til:
– Jeg har på følelsen at starten kan bli ganske tøff. Jeg må bare stole på deg her kjenner jeg.
Bisgaard bestiller flybilletter nøyaktig 12 timer senere.
4. desember kommer Bisgaard selv til bygda der hun bor for å hente henne.
Han fakturerer for leiebil, overnatting på pensjonat og flybilletter. I tillegg sender han en regning på 10.000 kroner for det han kaller ledsagertjeneste. Det er regningen for at han kom til hennes hjemsted og tok henne med til Spania.
Kvinnen kan vise frem psykolograpport som sier at hun får stor angst om hun tar offentlig transport alene. Derfor fikk hun også støtte til å ta sertifikat noen år tidligere.
– Jeg hadde aldri satt meg på det flyet hvis ikke han la til rette for det, sier hun.
Terapeuten bekrefter også dette.
– Hun turte ikke å fly, så jeg kom til hennes hjemsted, forklarer han.
Satt alene i jula i fremmed land
5. desember 2015 er kvinnen på plass i Albir. Hun blir losjert inn i en ferieleilighet som han har fremskaffet.
I Spania blir det enda hyppigere terapi, men i jula sitter hun alene i et land hun aldri hadde vært i tidligere.
– Både terapeuten og miljøterapeuten dro til Norge i jula. Jeg var livredd for å være alene i Spania. Jeg husker fortsatt hvor intens angsten var, sier hun.
Noen av dette kommer også frem i terapeutens notater fra like før jul:
«Gruer seg til undertegnede skal på ferie til Norge. Redd for å være alene i en dårlig leilighet i et fremmed land. Savner huset i Norge»
– Tenkte du ikke på dette før du flyttet?
– Jeg tenkte at jeg kunne bli alene i perioder, men ikke så fort som den første jula, bare to uker etter at jeg kom til Spania. Jeg trodde jeg kunne få et helt annet opplegg for behandling. Jeg ble forespeilet et helhetlig traumetilbud, sier hun.
**** Når nyttårsrakettene sendes opp ved inngangen til 2016 kan kvinnen se at regningene fra Bisgaard har nådd 158.381 kroner.
** Samtidig er hun redd og alene.
Fikk advarsel fra Helsetilsynet
Terapeuten hennes Erik Bisgaard fikk i desember 2013 advarsel fra Helsetilsynet som ufaglært og uautorisert helsepersonell, etter en klage fra januar samme år. Han jobbet da som miljøarbeider på Akershus universitetssykehus, men sluttet i jobben og flyttet til Kristiansand rundt tiden klagen kom.
I advarselen ble det slått fast at han hadde brutt ansvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven etter å ha involvert seg for mye i en pasient. Vedkommende fikk være mye hjemme hos ham, noe Bisgaard sier han gjorde for å skjule personen for en overgriper.
– Jeg reddet personens liv og hadde gjort det igjen, sier Bisgaard.
Når han starter for seg selv som alternativ behandler er han i utgangspunktet ikke underlagt Helsepersonelloven.
«Venninnebesøk» var terapi
Når Bisgaard starter sin praksis i Albir i Spania har han med seg en kompanjong, hans egen samboer. Hun har ikke formell relevant utdanning, men gir miljøterapi.
– Vi gjorde “venninneting” som å prate sammen eller gå på kafé. Hun var mye på besøk, sier kvinnen.
Miljøterapeuten var ifølge Bisgaard viktig for at kvinnen fikk komme seg ut og øve på daglige gjøremål. Fakturaene viser at miljøterapien hun skulle gjennomføre gjerne kunne være seks-sju timer.
Totalt blir denne venninnepraten, middagsbesøkene og miljøterapien fakturert med 75.000 kroner i løpet av de to årene den varer.
Kvinnen sier at miljøterapeuten likevel har vært til god hjelp ved enkelte anledninger.
– Hun kunne være god å ha. Men jeg så ikke at det hjalp meg på lang sikt.
Terapiregningene steg vinteren og våren 2016 til over 20.000 kroner i måneden.
– Jeg måtte tære på pengene jeg hadde fått for huset. Jeg hadde satt av 250.000 kroner til neste gang jeg skulle kjøpe hus. Men de forsvant også. Jeg var blakk etter den første sommeren i Spania, sier kvinnen.
****Da juni 2016 kom hadde hun fått regninger på til sammen 338.124 kroner fra terapeuten sin.
**Terapeuten forsvarer pengebruken.
Terapeuten forklarer sin holdning til klientenes økonomi slik:
– Hvis de står i valget mellom å ta livet sitt eller å ta et lån på 200.000 kroner for å få orden på livet sitt. Da synes ikke jeg at jeg har rett til å si, nei, du får ikke terapi hos meg. De er ansvarlige for sine handlinger.
– Det er akkurat slik jeg følte det. Jeg så ikke noen andre muligheter, sier kvinnen etter å ha hørt denne uttalelsen.
Kvinnen sitter alene også julaften 2016.
Kvinnen uttrykker på denne tiden takknemlighet for terapien. Det går også motsatt vei. Terapeuten takker henne.
Likevel fortviler hun over situasjonen hun har kommet i. Det går dager, uker og måneder uten at hun i realiteten har kontakt med andre enn terapeuten og miljøterapeuten. Hun føler også angsten blir verre i et fremmed land.
****Samtidig vokser regningene, og de når 420.026 kroner når 2016 er slutt.
**Nå blir terapeuten også kvinnens forretningsforbindelse
Samarbeider om nettbutikk
Etter hvert forsøker kvinnen likevel å få i gang livet sitt. Hun driver forretningen sin videre, men hun fikk ikke opp samme omsetning som hun hadde i Norge. Sommeren 2017 foreslår terapeuten at han gir rådgivning og økonomisk støtte for å få raskere omsetning i hennes nettbutikk.
De inngår en samarbeidsavtale gjeldende fra 1. august. Pasient og terapeut er blitt forretningsforbindelser. Dette skjer ifølge kvinnen så hun skal få råd til terapi igjen.
Samarbeidet varte fra august og ut året.
Passerer en halv million
Sensommeren og høsten 2017 forsøkte terapeuten og klienten også å få en fastere rammer rundt behandlingen.
«Standardløpet» var rundt 11 timer i uken. Timene på kontoret og telefonsamtalene ble regnet som terapi, mens «følge hjem», et glass brus og middager var miljøterapi.
Ifølge kvinnen ble det som regel enda hyppigere kontakt. Det viser også regningene.
****Kostnadene eskalerer, og når 540.809 kroner i juni 2017.
**Kvinnen hadde nå terapi 11 timer i uka.
Opprørende terapi
– Terapien var så krevende og opprørende at jeg var nødt til å bli fulgt hjem. Jeg fant ikke alltid hjem etterpå. Så trengte jeg telefonsamtalen på kvelden for å roe meg ned, sier kvinnen. Hun mener at timene egentlig burde vært lagt opp så hun var rolig da hun gikk derfra. I stedet måtte de konsekvent ha telefonsamtaler på kvelden.
Hun skriver i meldinger til terapeuten at hun ikke vil åpne alle dørene i terapitimene.
– Kan vi ikke holde oss til de tingene jeg vet først, og ikke surre rundt i de gigantiske sorte hullene jeg ikke kan fylle.
Kvinnen dissosierer i timene. Det vil si at hun mentalt kobler fra nåtiden og går inn i en tilstand fra flere år tilbake. Hun opplever det som svært traumatisk.
– Tenkte du selv på å hoppe av ?
– Ja, jeg vurderte det flere ganger, av mange grunner. Jeg hadde ingen andre her nede og endte som oftest med at jeg diskutere de bekymringene med ham. Han overbeviste meg om at han hadde full kontroll og at han så meg veldig godt, sier hun.
I Spania har hun lite penger til mat.
– Jeg hadde i perioder månedlig matbudsjetter på 40 - 60 euro, og selv her nede er ikke det stort og kostholdet ble deretter, sier kvinnen.
Hun har en spiseforstyrrelse som ikke blir bedre med dette kostholdet.
Det er heller ikke økonomi til særlig annet.
– Jeg kunne gå måneder uten dekning på mobilens kontantkort jeg kunne ikke ringe ut. Når telefonen min ringte var det stort sett Erik som var i andre enden, noe annet hørte sjeldenheten til. Jeg kunne også gå måneder uten tv. Av og til unnet jeg meg en måned med Netflix eller Spotify. Men det ble i grunnen altfor mye tid til egne grublerier når verden ellers var så dørgende stille.
Det tunge samarbeidet
Terapien går tyngre. Terapeuten skriver i journalen at det er et ønske om å redusere antall timer. Han synes ikke terapien fungerer like godt, og vedgår at terapiplanen ikke virker like godt.
«Det oppleves at klient har langt mer motstand for og arbeider mindre i terapitimene. Dette kan selvfølgelig skyldes at klient forbereder seg på at det muligens ikke blir terapitimer fra nyåret før klient har mulighet til å betale for terapien fortløpende», skriver han i journalen.
På dette tidspunktet har hun hatt over 3000 terapitimer.
– Jeg synes det er veldig urettferdig at han gir meg skylden. Jeg visste at jeg om kort tid ble stående fullstendig alene. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å få det til, sier hun.
Kvinnen sier også at hun innstendig ba dem om hjelp til å finne noen andre som kunne være en støtte når terapien skulle ta slutt.
**** Regningene er i oktober 2017 kommet opp i totalt 691.470 kroner.
**Kvinnen går gjennom en vanskelig periode og vurderer i romjulen å ta sitt eget liv.
Selvmordsdialogen
I desember 2017 er livet ekstra vanskelig. 5. desember begynner hun å planlegge å ta sitt eget liv. Hun gir opp.
– Jeg hadde vært to år i Spania den dagen, og gått over tre år i behandling. Jeg var dårligere enn jeg kunne huske å ha vært tidligere. Ingenting nyttet. Hva enn jeg gjorde ble det ikke bedre. Tre år! Det skulle vært det motsatte på det tidspunktet. Jeg skulle vært frisk, eller i det minste begynt å nærme meg det stadiet, ikke være dårligere enn jeg var før jeg startet i behandling, forteller kvinnen om den svært tunge tiden.
Behandlingen er satt på pause.
– Det var pause så jeg kunne tjene penger for å fortsette i behandling. Jeg trodde fortsatt behandling hos Erik var løsningen, jeg visste likevel at jeg ikke hadde mer å gi. Jeg fungerte ikke lenger, og det å skulle klare å jobbe såpass mye at jeg ikke bare kunne fortsette i behandling, men også få det litt "romsligere" i hverdagen, følte jeg selv var fullstendig urealistisk, sier hun.
I tre år har livet dreid seg om behandling og å skaffe penger til behandling.
– Jeg følte at jeg ikke hadde ikke klart å levere hverken hva penger angikk eller som pasient. Å dra til Norge var ikke ett alternativ. Fremtiden fantes jo ikke der. Det var derfor jeg hadde reist hit. Men jeg så samtidig ikke noen fremtid her lenger heller.
Terapeuten får melding om planene, og svarer henne på WhatsApp.
En av meldingene fra Bisgaard inneholder disse formuleringene:
“Vi ville jo aldri fått pengene våre hvis du tar livet ditt. Og det ville i alle fall vært både urettferdig og direkte utnyttelse av min gode vilje og ønske om å hjelpe deg”.
Et annet sted trekker han en sammenligning og avslutter på følgende måte:
“Jeg tenker egentlig at dette er utnytting”.
Erik Bisgaard vedgår at meldingen kan se stygg ut. Han sier den er tatt ut av sin sammenheng, og at det er en måte å manipulere henne til å leve på.
Den teknikken har han brukt ved flere tilfeller, blant annet ved å true med å få henne lagt inn på sykehus.
Fædrelandsvennen har sett hele dialogen og sammenhengen den er sendt i.
De avslutter dialogen med å bli enige om en terapitime halvannen time senere. Timen tar to og en halv time og faktureres med 300 euro, tett på 3000 kroner.
Kvinnen forklarer at flere av timene hun bestilte, kom på lignende måte; hun kjenner en sterk smerte og hun håper terapeuten kan hjelpe henne med å bli kvitt den. Når smertene er for sterke må hun ha hjelp for å bli bedre.
****Totalregningen for litt over tre år er nå på 754.422 kroner.
** Bisgaard mener de har fakturert lite.
Fædrelandsvennen har sett fakturaer for over 1000 timer.
Bisgaard sier selv at han og samboeren i løpet av tre år har arbeidet ca 3000 timer med kvinnen, og at de derfor har fakturert lite.
– Det medfører at det har blitt fakturert ca 243 kr i timen. Vi har fått betalt ca 115 kr i timen ut fra det som er betalt, skriver Bisgaard i en e-post til Fædrelandsvennen.
3000 timer på tre år gir et snitt på nesten tre timer med terapi om dagen.
Erik Bisgaard har i sin journal oppsummert hele året 2017. Han skriver der at klientens mistro til ham er et problem.
Der vedgår han også at hun er altfor knyttet til ham.
«Klient lever svært isolert, noe som igjen medfører at undertegnede får svært mange roller. Undertegnede er dermed ikke bare terapeut, men også venn, venninne, rådgiver, støtteperson, far, onkel osv, osv.»
Et siste rop om hjelp
Kvinnen treffer ikke lenger terapeutene. I 2018 var det kun en terapitime.
Den kom etter at en hendelse på nyhetene hjemme i Norge gjorde henne svært opprørt.
Kvinnen forteller at hun er i ferd med å bli alvorlig deprimert og det er tydelig at hun trenger hjelp. Hun har vært lenge uten behandling nå, og hun er stort sett helt alene i leiligheten. Terapeuten er da den en av få hun har å forholde seg til i Spania.
I en melding til ham skriver hun dette:
«Jeg tror jeg enten er alvorlig deprimert eller på vei til å bli det. Jeg føler meg konstant forvirret, er fullstendig fysisk knekt og jeg griner mer enn jeg gjør noe annet».
Bisgaard er enig i at hun trenger hjelp, og skriver blant annet dette:
«Jeg tror du snarest mulig bør begynne å ta terapitimer igjen, eller i alle fall finne en eller annen å prate med, før du mister deg selv helt. Jeg tror ikke du klarer å komme deg ut av dette kaoset alene. Jeg synes du har kommet altfor langt i behandlingsforløpet til å gi opp nå».
Bisgaard går her igjen tilbake til å bruke ordet behandling, noe han selv sier han ikke lenger har lov til.
Kvinnen foreslår nå en time og spør om pris og tidspunkt. Terapeuten krever at hun betaler 100 euro (990 kroner) ekstra per time for å betale ned på gjelda etter samarbeidet om nettbutikken.
Dermed svarer han dette:
«Terapitime er for tiden 75 euro, så da blir det 175 euro. Jeg beklager at det blir så mye, men jeg må nesten gjøre det slik»
«Ok. Cash?», svarer hun.
«Hmm. Ja. Egentlig er det like greit», avslutter Bisgaard.
Siden har det ikke blitt flere behandlinger, verken med Bisgaard eller andre. Hun har betalt 330.000 kroner, i tillegg til store beløp for flytting. Men hun skylder fortsatt 400.000 kroner, ifølge terapeuten.
Sommeren 2018 hadde de to flere lengre meldingsutvekslinger.
Hun uttrykker nå skepsis over terapien de har vært gjennom. Hun ønsker å fortsette med terapeuten, men vil ha endringer i forhold til hvordan det har vært.
Hun føler ikke at hun når frem med det budskapet til terapeuten sin. Det blir dermed ikke flere timer.
Kvinnen har siden ikke hatt medisinsk eller alternativ hjelp for sine plager.
Inkassovarslene
Nå hører hun lite fra terapeuten, men i desember 2018 kom det et inkassovarsel for ubetalt terapi.
Kvinnen bestrider kravet:
«Konsultasjonene ble foretatt på feilaktig/løgnaktig grunnlag. De var ikke helsefremmende og gjorde større skade enn det som allerede var», skriver hun.
Terapeuten opprettholder kravet og mener kvinnen har fått det hun har bestilt, nemlig gestaltterapi. Et halvt år tidligere har terapeuten skrevet at han ikke primært bruker gestaltterapi når han behandler traumer, men en blanding av flere terapiformer.
«Dessverre medfølger det ingen «friskhetsgaranti» når man starter i terapi. Dette er terapi, dette er hva du har fått og dette er hva du har blitt fakturert for».
I samme meldingssekvens sier han at det er bedrageri om hun har fått terapi uten å ha til hensikt å betale.
Kvinnen holder dette opp mot oppstartsprotokollen, sin egen journal og brevet Bisgaard skrev i forbindelse med en Nav-søknad, der han anslo at hun kunne delta på yrkesrettet aktivitet etter tre år.
– Jeg spør meg hva slags behandling jeg egentlig har fått. Jeg har ikke blitt bedre.