KRISTIANSAND/OSLO: Hele Flekkerøy har for eksempel bare én såkalt gjennomgangsbolig, mens området Posebyen og Eg har 103. Fædrelandsvennen har analysert oversiktene fra Boligselskapet i Kristiansand og sett dem i forhold til levekårssoner og folketall i de ulike områdene.

Sett i forhold til befolkningsgrunnlaget, betyr det at tettheten av slike boliger i Posebyen-Eg er fire ganger så høy som i vestre del av Kvadraturen.

En lignende tendens ser man i Vågsbygd. I bydelen Ytre Vågsbygd er forskjellene enda større mellom Voie og Voiebyen Sørvest. Det er 59 gjennomgangsboliger fordelt på de tre levekårssonene i bydelen. Voiebyen Sørvest har fått 45 av disse, mens Voie har 4.

Det finnes flere ulike typer kommunale boliger. De såkalte gjennomgangsboligene for vanskeligstilte som Fædrelandsvennen fokuserer på i denne artikkelen er ment for mennesker som i en fase av livet trenger hjelp.

Fagfolk innen velferdsforskning har lenge anbefalt at man ikke samler mange personer med levekårsutfordringer på et lite område.

– Vi vet at det med spredning er bra. Men det er jo et politisk valg om man vil gjøre det, sier Ingar Brattbakk, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (AFI).

– Vi vet at det med spredning er bra. Men det er jo et politisk valg om man vil gjøre det, sier Ingar Brattbakk, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (AFI)
Connie Bentzrud

Han er forfatter av rapporter som «Oppvekststedets betydning for barn og unge» og «Storbyfaktoren».

Spredningen han snakker om, er den geografiske spredningen av kommunale boliger mellom bydeler med ulik sosial og økonomisk profil.

Oslo kommune har jobbet målrettet med dette de siste årene, og kjøpt opp leiligheter og bygårder i bydelene i vest. Målet er at ikke man samler for mange mennesker med sosiale utfordringer på liten plass.

– Har hatt fokus på spredning

– Det har gjennom mange år vært jobbet med dette. Vi har hatt fokus på å spre de kommunale boligene til alle bydeler. Samtidig har det vært vanskeligere å få innvilget kommunal bolig de senere år som dermed har gitt mindre etterspørsel, sier Helga Hodnemyr, daglig leder for Boligselskapet i Kristiansand.

Hun sier det er mange hensyn å ta.

– I tillegg til beboernes behov, skal vi ivareta hensyn til naboer og egne ansatte i forhold til sikkerhet. Mange av beboerne har ikke bil og er avhengig av nærhet til butikk, skole og buss.

Helga Hodnemyr er daglig leder i Boligselskapet i Kristiansand.
Kjartan Bjelland (arkivfoto)

Fokus på sikkerhet

– Noen av de vi skal bosette, passer ikke inn i vanlige borettslag der folk bor tett på hverandre. Til det har noen av våre beboere for lav boevne. Som boligeiere har vi stort fokus på brannsikkerhet siden det er 300-500 prosent større risiko for brann i boliger som huser eldre, folk med utfordringer innen rus og psykiatri samt innvandrere. Vi har hatt flere alvorlige hendelser inkludert en dødsbrann nå i år. Nå er 79 prosent av boligene koblet direkte til KBR og halvparten har fått sprinkleranlegg. Disse installasjonene har gjennom årene reddet flere liv, sier hun.

– Forskerne ved Oslomet advarer mot å plassere for mange mennesker med utfordringer sammen på et lite område. Hvordan tenker dere om det i Boligselskapet?

– De fleste av de som bor i våre boliger, bor bra og følger husleiekontrakten inkludert husordensreglene. Men vi opplever at flere og flere av de som tildeles kommunale boliger har store utfordringer.

Selger og kjøper nytt

Et av stedene som hadde mange utfordringer var Solbergveien 12, det gamle sykepleierinternatet på Eg.

– Siden du nevner Solbergveien 12 spesielt, solgte vi den fordi vi hadde 20 gjennomgangsboliger fordelt på fire etasjer samt et vedlikeholdsetterslep. Det er eksempel på for høy konsentrasjon på ganske liten plass, sier Helga Hodnemyr.

Solbergveien 12 ble solgt og fraflyttet før sommeren. Her sier Helga Hodnemyr det var for mange gjennomgangsboliger på ganske liten plass.
DNB Eiendom

Solbergveien 12 ble solgt og fraflyttet før sommeren.

De siste årene har Boligselskapet sikret seg 16 borettslagsleiligheter andre steder, blant annet i Kirstens Park og på Idda. Dermed skjer det over tid en viss spredning. Samtidig er det eksempler på at vi selger boliger som ikke er tilstrekkelig egnet, har et vedlikeholdsetterslep eller er på en adresse som har hatt høy belastning over lengre tid.

En større gjennomgang av den kommunale boligmassen er varslet etter kommunesammenslåingen med Søgne og Songdalen. I vår ble det gjort et vedtak som sier at det i «nye Kristiansand kommune utarbeides en helhetlig plan for utvikling av den kommunale boligmassen i nye Kristiansand kommune innen 2022».

– Ser skjevt ut

Hodnemyr mener oversikten til avisen med fordeling av gjennomgangsboliger gir et skjevt bilde. Dels fordi mange vanskeligstilte vil ha ønske om å bo sentralt, og dels fordi det er flere kommunale boligtyper å ta med i betraktning.

– På oversikten til Fædrelandsvennen ser det skjevt ut mellom bydelene fordi dere har fokusert på gjennomgangsboliger. Denne boligtypen utgjør kun 38 prosent av de kommunale boligene. På Flekkerøy er det bare én slik. Men hvis dere tar med serviceboliger og døgnbemannet bolig for psykisk utviklingshemmede, vil bildet se helt annerledes ut og gir da 34 kommunale boliger, sier Hodnemyr.

– Vi ser at det har betydning for barn og unges mulighetsrom hvor i byen de vokser opp. Mens noen får drahjelp fra nabolaget sitt i oppveksten opplever andre at nærmiljøet kan ha motsatt virkning, sier Ingar Brattbakk, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (AFI)
Connie Bentzrud

Forskere: Husk nabolagseffekten

Mange ulike forhold gir retning til hvordan livene våre formes. Foreldrenes bakgrunn og sosial bakgrunn er den aller viktigste effekten.

Forskerne ved OsloMet er ikke uenige i det, men mener at betydningen av nabolaget ofte tillegges for liten vekt.

– Hva betyr egentlig nabolaget?

– Vi ser at det har betydning for barn og unges mulighetsrom hvor i byen de vokser opp. Mens noen får drahjelp fra nabolaget sitt i oppveksten opplever andre at nærmiljøet kan ha motsatt virkning, sier Ingar Brattbakk, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (AFI).

Brattbakk nevner eksempler som at der mange andre fullfører skolen, øker sjansen for at også ditt barn vil fullføre skolen. Der mange andre jobber, er det større sjanse for at også ditt barn vil ta seg jobb.

– Hvilke negative effekter frykter dere når man samler mange mennesker med store utfordringer i ett nabolag?

– Barn påvirkes av sosiale og økonomiske ressurser i nabolaget. Der du får konsentrasjon av mange lavinntektsfamilier, mange med lite eller ingen høyere utdannelse og mange som ikke er i jobb, så er det større sjanse for at den sosiale ulikheten går i arv.

Brattbakk sier de negative effektene av nabolagets virkning, er størst for de som er i lavinntektsfamilier, og større for gutter enn jenter.

– Brattbakk trekker frem nærskoleprinsippet som står sterkt i Norge: de fleste barn går på den offentlige nærskolen og dermed blir nabolaget og skolemiljøet sterkt sammenvevd.

– Dette handler blant annet om noe så grunnleggende som hvem andre du treffer på skolen. Flere gutter enn jenter sliter med å følge med gjennom skoleløpet, og vil ofte la seg inspirere av andre i nabolaget til hva de skal drive med.

«Hvem skal bo her?»

Når det gjelder skolene, har Kristiansand kommune en fordelingsnøkkel som gir ekstra ressurser til skolene der man vet ut ifra sosiale indikatorer at det kan være ekstra utfordringer.

– Slike tiltak hjelper og er viktige, men det er antagelig ikke nok. De store grepene kan politikerne gjøre når det planlegges nye områder med boliger. Man bør stille slike spørsmål som: Hvem skal bo her? Hva skal til for at de får det bra? Hvordan passer dette med området rundt?

– Kan man ikke gjør noe i etablerte boligområder?

– Jo. Men byene våre er gamle og har lange historiske røtter, en del forskjeller mellom områder og bydeler sitter godt i og er vanskelig å endre. Ett tiltak som kan virke, er å øke innslaget av boliger for familier med lave og middels inntekter i velstående områder slik at det blir en mer sosial blanding. Og på den andre siden forsøke å tilføre større og attraktive boliger for de med høyere inntekt og utdannelse i utsatte områder. Politikerne kan be de som jobber med denne delen av boligpolitikken om å kjøpe eller bygge leiligheter litt mer spredt.

– Handler mye om økonomi

Fædrelandsvennens gjennomgang av kommunale boliger i Kristiansand viser flere områder med kraftig konsentrasjon, og flere områder med så å si ingen gjennomgangsboliger for vanskeligstilte. Brattbakk gjenkjenner problemstillingen fra Oslo.

– Oslo har den samme utfordringen, og har et langt stykke vei å gå ennå. Det handler mye om økonomi. Kommunen kjøper rimelige boliger – og disse finner man oftest i områder som har mange rimelige boliger fra før – for å få råd til flere boliger med de samme pengene. Resultatet kan fort bli at man forsterker uheldige mønstre. Kombinasjonen av å plassere mange mennesker med sosiale utfordringer sammen med mange nyankomne innvandrere på ett sted, er jo ikke bra for integreringen heller.

Brattbakks kollega, forskeren Bengt Andersen supplerer.

– Det politikerne kan gjøre, er å føre en mer aktiv boligpolitikk. De kan sette seg andre mål enn bare antall, og spørre hvordan boligtildelingen er tenkt å påvirke nabolaget.

– Er det andre storbyer som har lyktes med dette?

– Oslo gjør et forsøk nå. Jeg tror vi trenger en nøyere evaluering for å fastslå hvor vellykket det har vært, men Stavanger og Trondheim har holdt på med dette gjennom mange år, sier Brattbakk.

Når barn bor trangt blir det lettere for dem å trekke ut til gata, mener barneombud, Inga Bejer Engh.
Håkon Mosvold Larsen/NTB-Scanpix

Barneombudet: Trangboddhet et problem

Ifølge forskerne kan det å bo trangt også bidra til problemer i nabolaget.

Barneombud Inga Bejer Engh er også opptatt av nabolagseffekter og hvordan de påvirker barn. I sin tidligere jobb i justissektoren traff hun mange voksne som aldri hadde noen arenaer som barn.

– De hadde ofte vokst opp i trangboddhet i familier som strever. De hadde heller ikke fått hjelp til å takle skolen, og falt av tidlig der.

For det å bo trangt, med mange familiemedlemmer kan bidra til svært negativ utvikling for mange unge, mener barneombudet.

– Hvis du snakker med politiet som ofte følger mindreårige barn hjem fra steder de ikke skulle være, har disse barna gjerne boforhold med mange personer på et veldig lite areal, sier Engh

– Og at de da trekker ut på gata er veldig veldig forståelig. Dette er ting vi må se på. Hva er rammene for å kunne gjøre det bra på skolen eller å kunne ha et hjem hvor du kan få litt rom? spør Barneombudet.

– Når de så hverken har hatt arenaer innen sport eller fritid, aldri et sted de har kunnet mestre, da tenker jeg at veien er kort til negative arenaer hvor de oppnår en annen form for mestring.


Vi retter: Ved en feil ble det i original artikkelen skrevet inn feil antall kommunale gjennomgangsboliger i Justvik-Ålefjær (0) og Mosby (2). Det korrekte antallet er to i Justvik-Ålefjær og åtte i Mosby.