På Irlands vestkyst bor Jason Wynne. Han ble utstøtt fra Jehovas vitner, men regner seg fortsatt som et vitne. Nå jobber han for at medlemmene og andre skal få kjennskap til de interne reglene som de eldste styrer etter.
Kjartan Bjelland

GALWAY, IRLAND / SØRLANDET: – Jeg sendte dem en harddisk med alt jeg hadde.

Mannen vi møter i en liten by på vestkysten av Irland heter Jason Wynne. Og de som fikk harddisken hans står bak en nettside som best kan beskrives som en Wikileaks for verdens lukkede religioner.

Prosjektet Faithleaks ble startet av to tidligere medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, best kjent som «mormonerne». Først lekket de hemmelige dokumenter fra trossamfunnet de hadde tilhørt selv. Så ble de kontaktet av andre med bakgrunn fra andre religioner.

Takket være fabrikkarbeideren Jason Wynne i Galway, en kystby på størrelse med Kristiansand, kan Jehovas vitner over hele verden nå få vite detaljer om hvordan organisasjonen de er med i egentlig blir styrt.

Innholdet i lekkasjene vil også interessere religionsvitere, påtalemyndigheter og Datatilsynet og dets like i andre land. I materialet finner vi blant annet historien om noen helt spesielle blå konvolutter som skal brukes i sensitive spørsmål.

Jason Wynne er en av kildene til dokumentlekkasjen som nå gjør det mulig for aktive Jehovas vitner og andre å lese om hvordan organisasjonen blir styrt. Nå står han frem og forteller.
Bjelland, Kjartan

– Når lovene er hemmelige, har de eldste full kontroll. Jeg synes det er riktig at både de som er med og folk på utsiden kan få vite. Og jeg har ikke så mye mer å tape, sier Wynne.

De lekkede dokumentene kaster nytt lys over situasjonen også til flere nåværende og tidligere medlemmer av Jehovas vitner på Sørlandet og andre steder i Norge, som Fædrelandsvennen har kontakt med.

Spørsmålene denne saken reiser, har Fædrelandsvennen ønsket å intervjue Jehovas vitner om. Men trossamfunnets talsmann sier dette er spørsmål de ikke vil diskutere med pressen.

Illustrasjonsfoto
Kjartan Bjelland

Varsel om mulig pedofil havnet i blå konvolutt

«Maria» advarte sin menighet i Jehovas vitner sør i Norge, etter berettiget mistanke om en mulig pedofil. Saken ble undersøkt av en gruppe eldste, men politiet ble aldri varslet. De eldstes konklusjon ble sendt til regionhovedkontoret i Danmark i en blå konvolutt slik de interne reglene krever.

Når Jehovas vitner behandler saker i domsutvalg, skriver menigheten til regionkontoret på et skjema som heter S-77. Overtredelser som domsutvalgene mener gir grunnlag for offentlig refs eller utstøtelse skrives ned her og sendes til Skandinavia-kontoret i Holbek. Konvolutten er blå for å markere at den inneholder sensitiv informasjon slik at den bare åpnes av dem som har lov til å lese.

I tillegg ble opplysningene Maria hadde gitt arkivert lokalt. Der skulle saken dukke opp igjen flere år senere, denne gangen brukt mot henne.

– Det handlet om en helt annen sak, men noen hadde vært inne i arkivet og hentet ut opplysninger om den gangen jeg varslet og at de eldste oppfattet det jeg fortalte som grunnløse rykter. Troverdigheten min ble forsøkt svekket, det ble hevdet at jeg hadde for vane å anklage folk uriktig, sier «Maria».

For henne er det nesten ubegripelig at noen så lett kunne misbruke sensitiv informasjon om henne på denne måten.

– Det blir jo nesten som om noen går inn i en sykehusjournal, tar kopi og gir det til noen andre. Det må jo være ulovlig? sier hun.

Hvilke annen informasjon som ligger arkivert på henne, vet hun ikke, for hun har aldri bedt om innsyn i egen sak.

– Jeg vet ikke, det er sikkert flere ting og det er ganske skremmende å tenke på hva som ligger lagret av informasjon der.

Disse spesielle blå konvoluttene har i vært i bruk til kommunikasjon rundt sensitive saker innad i Jehovas vitner i årevis. De siste årene har mange menigheter tatt i bruk elektronisk kommunikasjon i stedet, men konvoluttene er fortsatt i bruk.
Detalj fra et S-77 skjema som ble sendt i en blå konvolutt fra en menighet i USA. Her fortelles det om overgrep gjennom fire år mot en gutt fra 8 års alder. Eldsterådet informerte ikke myndighetene om saken. Dette dokumentet ble fremlagt som bevis i en rettssak i USA i 2018.
Faksimile

Ikke opplyst om rettigheter

Mye av informasjonen overføres i disse dager til elektroniske arkiver. Men ettersom også Jehovas Vitner må forholde seg til EUs regler om personopplysninger, GDPR, kan de ikke lagre hva som helst av opplysninger uten tillatelse fra dem det gjelder. Derfor har de i løpet av det siste året sendt ut et skjema hvor alle må skrive under på at Jehovas vitner kan lagre personopplysninger om hver enkelt.

Den engelske utgaven av S-290-E hvor medlemmer av Jehovas vitner må skrive under på at de tillater oppbevaring av sensitive personopplysninger.
Faksimile

Fædrelandsvennen har fått tilgang på skjemaet, S-290-E, en samtykkeerklæring der man må skrive under på blant annet:

«Jeg anerkjenner at den verdensomspennende organisasjonen Jehovas vitner, inkludert min menighet, regionhovedkontor og lignende samarbeidende organisasjoner i Jehovas vitner, lovlig kan bruke mine personopplysninger i samsvar med deres berettigede religiøse interesser. I tillegg samtykker jeg til bruk av mine personopplysninger slik at jeg kan delta i enkelte religiøse aktiviteter i forbindelse med min tilbedelse, og slik at jeg kan motta åndelig veiledning. Jeg tillater også at mine personopplysninger kan sendes til hvilken som helst av de samarbeidende organisasjonene i Jehovas vitner, som kan være lokalisert i land med ulike lovverk når det gjelder personvern, som ikke alltid samsvarer med nivået på personvern i det landet hvor jeg for øyeblikket bor.» [Fædrelandsvennen har oversatt teksten til norsk]

Skjemaet ber samtidig om bekreftelse på at man har hørt om regelverket for oppbevaring av personopplysninger, men på selve skjemaet er det ikke opplyst om retten til innsyn i egen sak, heller ikke om retten til få opplysninger slettet.

I følge EUs regelverk skal slik informasjon gis før man skriver under på samtykkeerklæringen.

Godkjenner ikke «Maria» at Jehovas vitner lagrer opplysninger om henne i arkivet, frykter hun utstøtelse. På sitt eget nettsted, JW.org, gjør Jehovas vitner det klart at manglende samtykke vil medføre konsekvenser:

“Hvis en forkynner velger å ikke underskrive skjemaet Samtykkeerklæring om bruk av personopplysninger, kan det være at Jehovas vitner ikke vil kunne vurdere om han eller hun er skikket til å fylle visse roller i menigheten eller til å delta i bestemte religiøse aktiviteter.”

– Du kan ikke velge å være et Jehovas vitne og ikke skrive under på dette skjemaet, sier «Maria».

– Det har jeg fått klar beskjed om.

Hun ønsker fortsatt å være et et Jehovas vitne, men synes det er vanskelig å forholde seg til kravene som nå stilles alle medlemmer.

– Jeg har ikke lyst til å skrive under. Ting lagres jo nå elektronisk, og man føler seg veldig overvåket. Men de sier du er nødt til å stå i arkivet, ellers må du melde deg ut, eller bli utstøtt.

Etter at Fædrelandsvennen publiserte en engelsk utgave av «Den eldste» mottok redaksjonen flere lekkasjer om Jehova vitners indre liv.
Faksimile fra fvn.no

Lekkasjene

Jason Wynne i Irland, og en kilde fra USA, tok kontakt etter at Fædrelandsvennen publiserte en engelskspråklig utgave av dokumentarartikkelen «Den eldste». Saken omhandler en 87 år gammel eldstebror fra den norske kolonien i Spania, som sonet en dom for seksuelle overgrep mot en fireåring. Mannen var i en årrekke eldste og en viktig person i Jehovas vitner i en menighet på Sørlandet. Artikkelen vekket interesse i flere land.

Wynne samarbeidet med flere aktive vitner på ulike nivå i organisasjonen, som nå deler dokumenter med ham og andre. En del av materialet er lastet opp på Faithleaks.

De dokumentene Fædrelandsvennen har fått i tillegg, omfatter den norske utgaven av eldsteboka «Vær hyrder for Guds hjord», som var bakgrunnen for avsløringen av at Jehovas vitner har laget egne religiøse domsutvalg i Norge. I mange tilfeller behandler disse domsutvalgene spørsmål som hører inn under strafferetten. Medlemmene presses til å ikke bruke politi og ordinært rettsvesen.

Et annet dokument i samlingen Fædrelandsvennen har fått er «Branch Organisation», en oppdatert manual for styring av avdelingene, med detaljert beskrivelse av hvordan dokumentflyten skal være i Jehovas vitner og hvordan dette skal lagres. Dokumentet med sensitive personopplysninger samles, lagres og spres. Denne informasjonen er ikke kjent for vanlige medlemmer, eller verden utenfor ledelsen i trossamfunnet.

I lekkasjene alle kan lese på Faithleaks finnes en rekke såkalte «eldstebrev». Disse er direktiver fra Vakttårnet, som sendes direkte til eldsterådene. Innholdet påvirker hva som skjer i den enkelte menighet, men i en del sensitive saker blir ikke innholdet kjent for vanlige medlemmer.

«Vær hyrder for Guds hjord» heter den norske utgaven av «eldsteboka» i Jehovas vitner. Boka finnes ikke på biblioteket og skal ikke leses av andre enn menn med roller som eldste i trossamfunnet.
Faksimile

Har krav på å få vite

Den nye norske personopplysningsloven er harmonisert med europeiske GDPR. Reglene gir utstrakte rettigheter til å få vite hva som er registrert av personopplysninger, og hvordan de er lagret. Enhver kan be om å få opplysningene sine slettet, og organisasjoner og bedrifter som ikke etterlever reglene, kan etter GDPR få kraftige bøter.

«Dina» fra Sørlandet som Fædrelandsvennen kjenner historien til, har fått opplyst i svært generelle vendinger hva som er lagret om henne i arkivene til trossamfunnet.

Fædrelandsvennen har sett brevet. Alle døpte Jehovas vitner har et forkynnerkort med detaljer om aktivitetene vedkommende har utført på et skjema som heter S-21. Skjemaet er ikke vedlagt svaret til kvinnen, og heller ikke til noen av de andre Fædrelandsvennen har vært i kontakt med som har sendt slike forespørsler.

«Dina» har også fått sensitive detaljer fra sitt privatliv behandlet i et religiøst domsutvalg. Slike utvalg dokumenterer sine prosesser på egne skjemaer som heter S-77. Denne dokumentasjonen er også fraværende i svaret Jehovas vitner har gitt om hva slags personopplysninger som er lagret om henne.

Jehovas vitner har 8.457.107 medlemmer verden over ifølge siste årsrapport, og driver synlig rekruttering mange steder. Her fra strandpromenaden i Altea, Spania.
Kjartan Bjelland
Jehovas vitner distribuerer sitt materiell på mange språk og har det samme innholdet i sanger og blader over hele verden.
Kjartan Bjelland

– Man er på sitt svakeste foran et domsutvalg

«Sara» forteller om gjentatte møter for domsutvalg. Hun er ikke utstøtt, men har flere ganger stått i fare for å bli det. Hva trossamfunnet har oppbevart og videresendt av opplysninger om henne, vet hun ikke.

– Jeg regner med de oppbevarer opplysninger hver gang jeg har vært i et domsutvalg og lignende, svært vanskelige og personlige ting.

Hun har hørt at Jehovas vitner lagrer informasjon om mulige pedofile, uten at opplysningene nødvendigvis blir brakt videre til politiet. Og om tilfeller der sensitive personopplysninger har kommet i gale hender for så å bli brukt mot den de omhandler.

– Det er sånne situasjoner som kan oppstå ved at dette registeret finnes, og det er jo helt katastrofalt, sier «Sara».

Selv har hun foreløpig ikke blitt bedt om å signere på skjemaet som tillater Jehovas vitner å lagre alt av opplysninger om henne, hun er for tiden ikke aktiv i trossamfunnet. Men hun vet at mange føler de ikke har noe annet valg enn å skrive under.

– Jeg kan tenke meg at de fleste ikke skjønner hva dette innebærer, de tenker vel at bare at sånn er det. I Jehovas vitner stiller man ikke for mange spørsmål. Gjør man det så går det ikke så bra.

Hun har heller ikke bedt om innsyn i egen sak for eventuelt å slette eller korrigere det som ligger der av opplysninger. Hun tror også det blir oppfattet som illojalt og kan føre til eksklusjon.

– Men alle burde sjekke hva som står der, man er jo på sitt aller svakeste når man sitter der foran et domsutvalg i Jehovas vitner.

Jehova vitners hovedkontor for Skandinavia ligger i Holbæk i Danmark. Hit sendes og oppbevares sensitive personopplysninger.
Anders Rye Skjoldjensen

«Tracking persons»

Det «Sara» har hørt om informasjonsinnsamling om mulige pedofile overgripere i trossamfunnet, er ikke bare et løst rykte.

I de lekkede dokumentene finnes et såkalt «eldstebrev» fra Vakttårnet til alle eldsteråd i menighetene over hele verden, datert 14. mars 1997.

I eldstebrevet understrekes det hvor viktig det er å følge med på bevegelsene til personer som er mistenkt for å misbruke barn, og varsle videre internt i trossamfunnet. Hvis en slik person flytter «imperativt å skrive på vegne av eldsterådet til den nye menighetens eldsteråd og fortelle om personens bakgrunn» heter det blant annet i dokumentet.

I andre deler av lekkasjene fremkommer det opplysninger om et eget system for å holde rede på hvor nåværende og tidligere medlemmer befinner seg. Rutinen kalles «tracking persons» og omfatter at man følger med på bevegelsene til både utstøtte medlemmer og personer som er anklaget for kriminelle handlinger og deler informasjon seg imellom om disse.

Politiet har høy terskel for å bruke tvang mot trossamfunn. Like før jul gikk likevel nederlandsk politi til aksjon mot Rikets Sal i fire nederlandske byer, på jakt etter arkivmateriale som kan kaste lys over overgrepssaker. Noe lignende har ikke skjedd i Norge. På bildet ser vi Rikets Sal i Kristiansand.
Kristin Ellefsen

Begge deler innebærer lagring og distribusjon av svært sensitive personopplysninger uten samtykke fra de involverte.

I eldstebrevet fra 1997, som er å regne som et gjeldende direktiv inntil de eventuelt trekkes eller erstattes i fremtiden, bes de eldste i menighetene om å utforme en rapport om den som er mistenkt for å forgripe seg seksuelt på barn.

«I rapporten skal det svares på følgende spørsmål: Hvor lenge er det siden han utførte synden? Hvor gammel var han på tidspunktet? Hva var alderen til offeret/ofrene? Var det en engangsforeteelse eller et handlingsmønster? Hvordan blir han ansett av menigheten og av myndighetene?» heter det.

Enda flere detaljer skal med i hver rapport. Eldsterådet bes ettertrykkelig om å lagre informasjonen i sitt lokale, konfidensielle arkiv, i tillegg til å sende informasjonen til hovedkontoret «i en av de spesielle blå» konvoluttene.

New York Law Journal, 10. desember 2018
Faksimile

Nektet å utlevere opplysninger om mulige pedofile

Dette eldstebrevet fra 1997 sto også sentralt da en domstol i California i desember 2018 besluttet at Vakktårnet må betale mer enn 4 millioner dollar til en kvinne som ble utsatt for seksuelle overgrep. 3 millioner dollar er erstatning, og 1 million dollar skal dekke fremtidige medisinske utgifter som følge av overgrepene, skriver New York Law Journal.

Et premiss i saken er at Jehovas vitner nektet å utlevere rapporter organisasjonen fikk tilsendt i de blå konvoluttene, som svar på utfordringen til menighetene om pedofile overgripere. Kvinnens advokat argumenterte med at organisasjonen kunne gjort mer for å stanse slike personer, om politiet hadde blitt involvert.

35 mill dollar i erstatning

Den aller største utbetalingen så langt, ble imidlertid idømt i en rettssal i Montana i september. Her fikk offeret hele 35 millioner dollar, etter at jury bestående av syv menn og to kvinner hadde sagt sitt.

Blant de mest sentrale bevisene i saken var et S-77 skjema der overgriperen i 2004 hadde blitt funnet skyldig av et religiøst domsutvalg i Jehovas vitner for gjentatte seksuelle overgrep mot en gutt fra han var 8 til han var 12 år gammel.

Foruten en erklæring fra offeret til de eldste om hva som hadde skjedd, la retten også vekt på et brev fra eldsterådet til Vakttårnet sentralt.

«Verken lokalsamfunnet eller myndighetene kjenner til saken,» slår de eldste fast i brevet.

RTL News, 6. desember 2018
Faksimile

Politiaksjon i Nederland

Ikke lenge etter dommen falt i California, skjedde noe oppsiktsvekkende i Nederland.

Politiet rykket inn og tok beslag i arkivmateriale ved fire Rikets Saler i Nederland i starten av desember. De ransaket også hjemmene til flere ledere av Jehovas vitner i landet på jakt etter arkivmateriale.

Bakgrunnen for politiaksjonen var at også Nederland har flere pågående saker der tidligere medlemmer av trossamfunnet krever erstatning etter påståtte seksuelle overgrep som fant sted mens de var barn. Organisasjonen hadde ikke utlevert frivillig alt materialet politiet ønsket i forkant av politiaksjonen.

Jehovas vitner har sin egen utgave av bibelen.
Kristin Ellefsen

Utstøtt

– I verden forøvrig er jeg regnet for å være veldig ordentlig, nesten prippen. Men ikke i Jehovas vitner, sier «Anna», en kvinne i 30-årene fra sør. Saken hennes er blant dem som etter trossamfunnets eget regelverk skal ha havnet i en blå konvolutt.

For halvannet år siden ble hun utstøtt fra fordi hun hadde fått seg ny kjæreste. Hun hadde flyttet fra mannen sin fordi han i mange år brukte vold mot det ene barnet. Men i Jehovas vitner er ikke det en skilsmissegrunn.

– Nei, man er ikke bibelsk fri hvis ikke mannen har vært utro eller er død, sier kvinnen.

Mannen ble dømt til fengsel for volden. I dommen heter det blant annet:

«Volden og krenkelsene i denne saken har slik retten ser det inngått i et mønster av gjentakende, vedvarende mishandling. Xx har vært utsatt for et omfattende og systematisk kontroll- og strafferegime fra tiltalte, med både fysisk og psykisk vold fra tiltalte over lang tid.»

«Anna» tålte volden i mange år, helt til nok var nok og hun tok med seg barna og flyttet. Mannen valgte da å bli et aktivt vitne.

– Alle i menigheten synes jo det var fantastisk. Jeg ble stemplet som hun fæle som forlot ham. Og når han lot seg døpe ble jeg bare dobbelt så slem.

Illustrasjonsfoto
Kjartan Bjelland

Utsatt for voldtektsforsøk, ble selv straffet

Hun trakk seg unna, orket ikke være i samme menighet som mannen. Men da ryktene gikk i menigheten om ny kjæreste, satte Jehovas vitner i gang prosessen med å støte henne ut.

– Jeg fikk brev om at jeg var innkalt til et dømmende utvalg, hvor tre eldstebrødre skal høre mitt forsvar, og så bestemme hva som skal skje videre, sier «Anna».

– Men, etter en hendelse som skjedde da jeg var ungdom, har jeg ingen tillit til dem.

For bare 17 år gammel ble hun overfalt, nær kvalt og voldtatt under en ferietur i Syden. Da hun kom hjem, fortalte hun om overfallet til en av de eldste.

– Jeg hadde veldig dårlig samvittighet, og følte jeg måtte fortelle. Han som hørte på meg, spurte meg ut i hver minste detalj, det var veldig ekkelt. Det føltes som et nytt overgrep.

I følge eldstebroren var overfallet hennes egen feil fordi hun hadde gått alene. Dermed skulle hun straffes.

– Straffen min ble offentlig refs. Jeg fikk heller ikke lov til å rekke opp hånden på møter for å svare på spørsmål, eller gå fra dør til dør for å forkynne.

Hun følte seg urettferdig behandlet, og begynte å holde ting for seg selv istedet for å betro seg til de eldste.

Jehovas vitners virksomhet i Norge og de andre skandinaviske landene styres fra det regionale hovedkontoret i Holbæk på Sjælland.
Anders Rye Skjoldjensen

– Jeg er veldig redd for å dø

Noen år senere traff hun mannen som skulle bli far til barna.

– Han var ikke et vitne da jeg møtte ham, og så ble jeg gravid. Det ble en stor skandale.

Nok en gang fikk hun offentlig refs. Begge disse sakene er trolig arkivert i menigheten. Er de det, kan betrodde eldstebrødre når som helst gå tilbake å se hvordan hun har «syndet».

Men den største «synden» begikk «Anna» da hun flyttet fra den voldelige ektemannen for å beskytte barna, og fant seg en ny mann. Slike saker skal videresendes hovedkontoret i Holbæk i en blå konvolutt.

De siste årene har trossamfunnet tatt i bruk et digitalt system for å sende det samme skjemaet oppover i hierarkiet sitt, men de blå konvoluttene eksisterer fortsatt blant dem som ikke har klart den digitale overgangen ennå.

Og da «Anna» ikke møtte for det religiøse domsutvalget slik Jehovas vitner ønsket, fikk hun brev om at hun var utstøtt. Vennene i Jehovas Vitner slettet henne som venn på facebook, og all kontakt med familien skal opphøre.

– De sier de gjør det av kjærlighet, for at du skal tenke deg om og så komme tilbake hvis du angrer nok.

I mellomtiden fikk mannen, til tross for at han var tiltalt for vold mot barna, hjelp og støtte i menigheten. Først da dommen mot mannen ble rettskraftig, ble han utstøtt han også.

– Jeg vet jo ikke hva de visste om volden. Men de som hadde slettet meg som venn, og ikke ville ha noe med meg å gjøre, de satt ved siden av ham på møter, hadde kontakt med ham og hadde ham på besøk, sier «Anna».

Nøyaktig hva som oppbevares av opplysninger om henne i Jehovas vitners arkiv, vet hun ikke. Hun har aldri bedt om innsyn.

– Det er vel mest fordi jeg ikke vil prate med dem. Men jeg er jo interessert i at ting som står der skal slettes. Det er jo deres oppfatning av ting, ikke nødvendigvis virkeligheten.

«Anna» har tatt avstand fra Jehovas Vitner etter behandlingen hun har fått, men frykter samtidig Harmageddon, dommens dag.

– Jeg er veldig redd for å ikke ha noe å tro på, for jeg har alltid hatt noe å tro på. Nå er jeg veldig redd for å dø, jeg tenker mye på det.

Under Harmageddon (dommens dag) skal de som får en ugunstig dom bli tilintetgjort i følge Jehovas vitner.
Faksimile fra Watch Tower
Jason Wynne er en av kildene til dokumentlekkasjen som nå gjør det mulig for aktive Jehovas vitner og andre å lese om hvordan organisasjonen blir styrt. Nå står han frem og forteller.
Kjartan Bjelland

Fikk advokater på nakken

Tilbake i Irland forteller Jason Wynne om prosessen han har vært gjennom med Jehovas vitner. Han har vært på ganske dypt vann.

– Det kom et brev fra Vakttårnets jurister. De forlangte at jeg skulle fjerne originaldokumenter som tilhører organisasjonen Jehovas vitner fra tre nettsider, blant annet jwsurvey.org og avoidjw.org. Jeg kontrollerte bare én av disse. Men innen fristen på ti dager gjorde jeg som de ba om, på den ene nettsiden, forteller han.

Han opererer ikke alene. Flere aktive vitner deler informasjon med ham og skriver på nettsider som vil fremme frie diskusjoner også i dette trossamfunnet. Men de som er aktive ennå, skriver under pseudonym av frykt for represalier.

Jason Wynne er ansatt på en fabrikk, har to barn og en ektefelle han elsker. Og han sier han helst vil holde seg unna problemer.

– Men det føles ikke riktig å sitte og se på at trossamfunnet jeg har vært en del av, styres av regler og prosesser som vanlige medlemmer ikke får ta del i. Vi har blitt et parallelt samfunn. Vi har holdt informasjon tilbake fra politi og rettsvesen. Og i dette systemet får de eldste en uforholdsmessig makt over de vanlige medlemmene, som kan leve i frykt når de ikke kjenner detaljene i reglene som styrer dem, sier Wynne.

– Det er strengt forbudt å feire jul. En kvinne litt lengre sør i Irland ble ekskludert etter oppdagelse av julepynt i hagen, forteller Jason Wynne. Han er selv eksludert og gleder seg nå til julefeiringen, selv om han regner seg som et Jehovas vitne fortsatt.
Bjelland, Kjartan

– Viktig at noen viser ansikt

Han bestemte seg for å spre dokumentene sine. Dermed havnet materialet hos amerikanerne som driver Faithleaks. En del av det er lastet opp allerede på nettsiden faithleaks.org.

Men det finnes flere dokumenter. Fædrelandsvennen har fått tilgang til mer av materialet, etter at Wynne leste reportasjene som ble publisert tidligere i år.

– Jeg kaller meg fortsatt et Jehovas vitne. Hvis du er døpt i Jehovas vitner, tilhører du Jehova uansett hva som skjer i livet. Jeg er utstøtt, ja, men det er fra organisasjonen. De bestemmer jo ikke hvordan jeg tror og tenker.

Han ble i sin tid utstøtt fordi han hadde hatt sex med forloveden sin. Nå er han gift, men kona er ikke et døpt vitne. Resultatet ble at familiemedlemmer og venner i menigheten fikk forbud mot å ha kontakt med ham.

– Det er ganske så absurd. Det står faktisk i grunnloven vår at vi har rett til familieliv. Det som i praksis skjer, er at religiøse organisasjoner som tenker slik, undergraver ekteskapet.

– Du står frem som kilde til dokumentlekkasjene nå, er du ikke redd for konsekvensene?

– Det er viktig at noen viser ansikt. Og det er like greit at jeg gjør det. De vet hvem jeg er. Dessuten er det en del aktivister som er veldig sinte på dem. Jeg er ikke det. Jeg går fortsatt på en del møter og hører på. Jeg er glad i dem, selv om de har utstøtt meg.

Kjartan Bjelland
Professor emeritus i offentlig rett, Erik Boe
Terje Heiestad

En moderne Flavius

Det Jason Wynne og de andre som jobber med Faithleaks holder på med, er en praksis med lange tradisjoner. Helt tilbake til Roma i førkeiserlig tid.

Hvert år deler Norsk Presseforbund ut en åpenhetspris som heter Flaviusprisen.

– Navnet er hentet fra en romersk slave vi tror het Flavius. Kildene fra førkeiserlig tid er forståelig nok litt usikre, forteller professor emeritus Erik Boe, ved institutt for offentlig rett på UiO.

Han var Flavius-prisens juryleder de første årene. Og han fikk høre om Flavius da han studerte jus, av sin professor Harald Foldager.

– Før det absolutte keiserstyret i Roma, var presteskapet en formidabel maktfaktor. De ble kalt pontifikatet, og de styrte ved hjelp av hemmelige lovformularer. Siden det ikke var klart for folk hva som var tillatt og hva som var forbudt, skapte det frykt og utrygghet i befolkningen. Hemmeligholdet ga presteskapet nærmest uinnskrenket makt, forteller Erik Boe.

– Hva gjorde Flavius?

– Han var en modig og antagelig litt gal slave, som tok en stor risiko ved å stjele formularene og sørge for at folket fikk vite hva som stod i dem. Slik styrket han befolkningen og svekket presteskapets makt. Det er helt sentralt for folk å få kjenne til de reglene som de blir styrt etter. Her er en tydelig parallell til det du skriver om nå, sier Boe.

Ved Jehovas vitners hovedkontor i Skandinavia, ønsker de ikke å svare på hvordan trossamfunnet oppfyller innsynskrav og anmodninger om sletting av sensitive personopplysninger.
Anders Rye Skjoldjensen

Vil ikke svare

«Jehovas Vitner har samme holdning til myndighetene som Jesus og apostlene hadde, og derfor følger vi omhyggelig gjeldende lover» skriver Erik Jørgensen i en epost til Fædrelandsvennen. Han er talsmann for regionhovedkontoret i Skandinavia.

Jehovas vitner fikk en liste med spørsmål om hvordan organisasjonen forholder seg til personopplysningsloven, som han ikke vil svare på, blant annet hvordan organisasjonen oppfyller innsynskrav og anmodninger om sletting. Jørgensen svarer heller ikke på om de som ber om det vil få utlevert sentrale dokumenter som forkynnerkortet og skjemaet om utstøtelse.

«Personer som er omfattet av loven kan de få de opplysninger som loven gir adgang til. Vi er også parate til at informere de relevante myndigheter om hvordan vi håndterer personopplysninger. Vi drøfter imidlertid ikke sådanne spørsmål med pressen» skriver han.

Jørgensen svarer ikke på spørsmålene redaksjonen har om innsamlingen av historier om overgrep mot barn etter eldstebrevet fra 1997. Fædrelandsvennen ville vite hva organisasjonen har gjort med materialet som ble innsamlet fra de skandinaviske menighetene og hvor mange saker det var.

Det spørsmålet forblir ubesvart.

I denne saken er fire kvinner omtalt anonymt. Mange av Fædrelandsvennens kilder er fortsatt medlemmer av Jehovas vitner. Disse personene er redde for å bli utestengt og isolert fra venner og familie om det blir kjent at de deler sine erfaringer med omverden. Fædrelandsvennen har hatt tilgang til en rekke dokumenter i kildenes saker, blant annet dommer fra ting- og lagmannsrett.